Det hele startet med Bestemors gamle kofte.


 

Under en ryddesjau i huset dukket min bestemors gamle lusekofte opp fra langt ned i en kasse. Det var en flott gammel kofte, naturhvit med sort mønster og med håndbroderte kantebånd. Min bestemors niese hadde strikket kofta til henne en gang, og bestemors søster hadde brodert og montert etter alle kunstens regler. Riktig nydelig håndarbeide var det, og bestemor var inderlig glad i kofta si. Hun brukte den mye, spesielt de siste årene på sykehjemmet. Da bestemor døde i 1998 tok jeg vare på den gamle kofta fordi - ja, hvorfor tar man vare på bestemors gamle kofte? Rett og slett bare fordi det var bestemors gamle, kjære kofte. Den var slitt på ermene etter mye bruk, de fleste hektene var knekt og dessuten var den for liten for meg. Dermed ble den liggende nederst i en kasse. Og kassen har flyttet med meg fra leilighet til hus, fra by til by, helt til den altså dukket opp under en ryddesjau på syrommet.


Da bestemte jeg meg for å gi bestemors kofte et nytt liv.

Jeg rotet videre i kassene fra syrommet og fant et stort stykke sort vadmel og et kjolemønster jeg kunne bruke. Symaskinen kom frem og så var jeg klar med stoffsaks og masse pågangsmot.

Jeg delte forstykket på mønsteret slik at jeg fikk en egen del til bærestykke. Dette klipte jeg ut av øverste del av ryggen på kofta. Øverste del av ermene ville jeg også bruke. Resten klipte jeg i vadmel. Videre bestemte jeg meg for å gi kjolen en knappestolpe midt foran. Delene ble sydd sammen og vips - så hadde jeg en kjole.

Knappene fortjener i grunnen et avsnitt for seg. Da kjolen var sydd sammen, stupte jeg atter ned i mine rikholdige kasser på jakt etter knapper som kunne passe. Og der fant jeg faktisk en glemt skatt. Under OL i 1994 kjøpte jeg på Lillehammer et brett med fire tinnknapper, designet og støpt spesielt for OL. De fire knappene hadde ulike typisk norske motiv. De var så fine, disse knappene, at jeg aldri har hatt hjerte til å bruke dem. Men nå kom de virkelig til sin rett sammen med deler av bestemors kofte.

Kjolen ble stilren og enkel, både i snitt og farger, og da jeg viste den til min mor falt hun pladask. Dette ble mammas kjole, hennes del av sin mors gamle kofte!


Dermed var kjole nr 1 ferdig, men det var mye igjen av bestemors kofte.

Jeg tenkte jeg må få utnyttet det flotte håndbroderte kantebåndet på et vis. Jeg la på mønsterdelene til bærestykket på forstykket av kofta, og med ærefrykt klippet jeg over kantebåndet. Nå så jeg at nederste del av kofta kunne utgjøre en kant nederst på kjolen, hvor kantebåndet også kom fint frem. Jeg klippet for- og bakstykke i vadmel.

Med så mye brodert kant, var det en fare for at denne kjolen kunne bli litt for setesdalskofte/bunads-aktig, noe jeg ikke ønsket. Jeg fant derfor ut at jeg måtte «røffe den opp» med en metallglidelås synlig midt foran. Det fungerte etter hensikten og ga kjolen det litt røffere utrykket jeg ønsket. Siden kjole nr 1 ble mammas kjole, tenkte jeg at denne skal bli min. Og jeg er glad i farger! Broderiet på kantebåndet er i grønt og rødt og stoffet bak båndet er grønt, dermed manglet det noe rødt. I skuffen fant jeg en bit rødt skråbånd, som ble fine kanter rundt halsringning og ermer. Det ferdige produktet ble en kjole/tunika/vest som kan brukes til mange anledninger. Med en ensfarget lang kjole under, kan jeg bruke den som vest og velge å åpne eller lukke glidelåsen. Med tights og langermet trøye under og lange støvletter til, har jeg en tunika perfekt til f.eks. en venninnelunsj i byen.


Dermed var kjole nr 2 ferdig, og enda var det mer igjen av kofta.

Nå fant jeg ut at jeg måtte supplere med noe nytt og tok meg en tur på Stoff & Stil. Der fant jeg en nydelig ullboucle i 80 % ull, som jeg kjøpte i mørk grå for å matche det sorte. I mønster-hyllene plukket jeg ut to easy-mønstre til kjoler, et med ragland-erme og et til vanlig enkel kjole. Videre dykket jeg ned i restekassene og plukket med meg en del knapper på tilbud.

Tilbake på syrommet så jeg over hva jeg hadde av materialer. Av kofta sto jeg nå igjen med ermene og litt rester av for- og bakstykke. Det var noe sort vadmel igjen og et stort stykke nyinnkjøpt ullboucle. Jeg hadde lyst til å sy en kjole med raglandermer denne gangen og satt i gang. Bolen klipte jeg av det sorte vadmelsstoffet mens øverste del av ermene ble i grå ullboucle. På kofta var ribbekanten på ermene veldig slitt, så den klippet jeg av og kantet med stoff i stedet. For å gi kjolen et ekstra løft laget jeg falske knappestolper midt foran på bolen og nederst på ermene. Jeg sydde inn de bitene av kofta som var igjen nederst på kanten av kjolen. Da kjolen var nesten ferdig, kjente jeg at det manglet noe lyst øverst. I stedet for å kante med ullstoffet, klippet jeg en strimmel av kofta og brukte som halskant. Nå ble det god balanse i komposisjonen av kjolen. Jeg hadde liggende mange gamle tinnknapper og fant åtte like som jeg sydde på knappestolpene og som pynt nederst på kanten.


Dermed var kjole nr 3 ferdig og av bestemors gamle kofte var det kun småbiter igjen. Kofta får leve videre og bli brukt av begge generasjoner kvinner etter bestemor. Jeg håper hun er fornøyd når hun titter ned på oss!

#redesign #gjenbruk #strikkeplagg #kjoler

 

7 kommentarer

Margit Lyngmo

15.04.2016 kl.20:11

Du verden så flink du er! Rene tryllekunstneren, iallefall kunstner! Fantastisk!

Siri's Syrom

15.04.2016 kl.20:13

Margit Lyngmo: Tusen takk! Det var et kjempemorsomt prosjekt å holde på med. Nå kommer den gamle kofta til sin rett igjen! :)

Lisbeth Haugerød

15.04.2016 kl.20:47

Så kreativt. Fantastisk fine alle tre. Så flott å bruke gammel kofte med affeksjonsverdi.

Brit Myrland

15.04.2016 kl.21:08

Dette er det mest orginale og fineste jeg har sett,,,,tenk å få så mye av så lite. og dette blir nok kopiert av meg om jeg får lov, Jeg bobler selv over gode ideer , og noe får jeg til ,,,,,men tiden strekker ikke til. for jeg broderer bunadskjorter og monterer også , og kundene står i kø... men jeg skal ikke klage, det er jo bare hyggelig å kunne hjelpe,,,, så lykke til videre Hilsen Brit

Siri's Syrom

17.04.2016 kl.21:35

Brit Myrland: Hei og takk for kjempehyggelig tilbakemelding! Her er det bare å kopiere og la seg inspirere! Det er derfor jeg deler. Å brodere bunadsskjorter er en kunst jeg selv ikke behersker. All ære til deg som har den tålmodigheten! Lykke til mot mai og bunadssesong :)

Marit S. Grøtan

19.04.2016 kl.09:03

Oppdaget Bloggen din i dag og her skal jeg jammen følge med! Utrolig mye fint og gode tips. Dette gir inspirasjon til den glade amatør som dessverre sliter med kreativiteten. Flotte produkter du presenterer.

Siri's Syrom

19.04.2016 kl.20:22

Marit S. Grøtan: Hei. Så hyggelig at du vil følge meg på bloggen. Jeg driver stadig med noen nye sy-prosjekter, så her kommer mer etter hvert. Takk for hyggelig melding, DET inspirerer meg! :)

Skriv en ny kommentar

Siri's Syrom

Siri's Syrom

45, Kristiansand

Velkommen til bloggen min hvor jeg skriver om syrommet mitt. Ja, ikke selve rommet da, men det som skapes der. Jeg er utdannet faglærer i kunst og håndverk, og master i pedagogikk. På syrommet boltrer jeg meg med mønster, saks og symaskin. Jeg bruker nye og gamle stoffer og lar skapergleden få fritt utløp. Jeg syr både nytt og driver med redesign. Noe av dette har jeg lyst til å dele. Kanskje det kan være til inspirasjon og få skapergleden til å boble hos deg også? Ønsker du å følge meg, klikk på bildet og deretter på "følg".

Kategorier

Arkiv

hits